Det tibetanske bønneflagget i korte trekk
Det er som oftest små fargerike stofffirkanter (blå, hvite, røde, grønne og gul-oransje) som er sydd sammen til en girlande, og på hvilke det er trykt forskjellige mantraer, bønner, symboler eller religiøse tekster.
Hengt høyt oppe, på en fjelltopp eller i et fjellpass, men også på taket av en bygning eller på en bropilar, danser de i vinden. Ifølge buddhistisk tro fører vinden med seg de hellige budskapene som er trykt på flaggene, for å overføre dem både til gudene og til reisende i området.
Dette er det svaret man oftest får når man stiller et spørsmål om tibetanske bønneflagg, og det er faktisk riktig. Men det er så mye mer å si…
Bruken av det tibetanske bønneflagget
Nei, det er ikke nok å henge opp et bønneflagg på balkongen for å følge tradisjonen… De henges ikke opp når som helst eller hvor som helst, og de har ikke alle samme betydning.
For at budskapet skal nå så langt som mulig, må et tibetansk bønneflagg henges opp om morgenen, på en solrik dag med moderat vind. Noen datoer er gunstigere enn andre, mens andre bør unngås, da man risikerer å oppnå resultater som er helt motsatt av det man ønsker.
Videre er det åpenbart at et tibetansk bønneflagg må plasseres der budskapet når best mulig ut. På stueveggen er det liten sjanse for at vindens kjærtegn kan overføre bønnene, mens et bønneflagg som takker gudene for gode forhold i fjellet ikke egentlig hører hjemme på balkongen til en byleilighet.
Til slutt er det viktig å vite at tibetanske bønneflagg ikke er laget for å henge der i all evighet. De slites og forringes av vinden som blåser bort symbolene, og levetiden deres er begrenset. I Tibet blir de erstattet hvert år under Losar, en høytid som tilsvarer det tibetanske nyttåret.
De ulike typene tibetanske bønneflagg
Det finnes to typer tibetanske bønneflagg:
Loungta, eller «vindhesten». Dette er den berømte flerfargede girlanden, og det er disse de fleste tenker på når de snakker om tibetanske bønneflagg. Alle stoffkvadratene har en avbildning av en hest (derav navnet) som bærer buddhismens tre juveler (Buddha, Dharma og Sangha). Darchok, mye mindre kjent, men likevel mye brukt. Det er et langt stoff som kan ha forskjellige farger, og som vaier på en flaggstang på over tre meter. På stoffet er det trykt forskjellige bønner og hellige tekster.
Det er verdt å merke seg at rekkefølgen på fargene på Loungta ikke er tilfeldig, men tvert imot følger en logikk knyttet til budskapet man ønsker å formidle. To firkanter av samme farge følger aldri etter hverandre.
Darchok
Historien om det tibetanske bønneflagget
Det er i dag allment akseptert at de tibetanske bønneflaggene har sin opprinnelse i Bön-religionen, som eksisterte før buddhismens ankomst til det gamle Tibet. Bonpo-munkene brukte allerede disse flaggene for å overbringe sine bønner til gudene, og det var kun tekstene og symbolene som senere ble endret for å tilpasse dem til Buddhas lære.
Frem til det 15. århundre ble illustrasjonene og tekstene laget for hånd, men innføringen av trykkekunsten fra Kina skulle revolusjonere alt. Det ble da laget flotte trestempler, som gjorde det mulig å overføre de opprinnelige budskapene fra generasjon til generasjon.
Under den kinesiske hærens okkupasjon ble mange av disse stemplene ødelagt (legenden sier at de ble brukt som ved), men i dag bruker tibetanske håndverkere fortsatt trestempler til å lage ekte tibetanske bønneflagg.
Betydningen av tibetanske bønneflagg
Hver farge har en helt bestemt betydning:
Blått representerer enten himmelen og himmelhvelvingen (Nyingma-skolen) eller vann (andre skoler). Det er også fargen til Buddha Akshobya. Hvitt representerer vinden, luften. Det er også fargen til Buddha Amitabha. Rødt representerer ild. Det er også fargen til Buddha Vairocana. Grønt representerer vann (Nyingma-skolen) eller himmelen og rommet (andre skoler). Det er også fargen til Buddha Amoghasiddhi. Gul-oransje representerer jorden. Det er også fargen til Buddha Ratnasambhava.
I tillegg finnes det mange symboler på disse bønneflaggene, særlig de 8 Astamangalaene:
• Banneret, et tegn på seier.• De to fiskene, et tegn på fruktbarhet.• Vasen, et tegn på overflod og intellektuell rikdom.• Lotusblomsten, et tegn på renselse av kroppen. • Konkylien, et tegn på fravær av «det onde». • Uendelighetsknuten, et tegn på visdom og medfølelse. • Parasollen, et tegn på beskyttelse. • Hjulet, et tegn på spredning av kunnskap.
Fremstillingen av det tibetanske bønneflagget
Til tross for påstander fra lokale turistkontorer og mange suvenirselgere, er de aller fleste tibetanske bønneflaggene som finnes i dag industrielt produsert i fabrikker.
Tradisjonelt sett er det ekte tibetanske bønneflagget laget helt for hånd.
Treplankene som brukes som trykkstempler, er skåret ut av håndverkere. De vevde bomullsbitene blir deretter merket hver for seg, før de sys fast på snoren for hånd.
Hvordan gjenkjenner man et ekte tibetansk bønneflagg?
Det finnes ingen helt sikker måte, og noen fabrikktilvirkede imitasjoner ligner på de håndlagde. Det er imidlertid noen tegn som kan hjelpe deg med å se forskjellen:
– Flaggene må være av vevd bomull, ikke av syntetisk fiber- Bare kanten mot snoren er sydd, mens de andre kantene er ubehandlede (noe som gjør at bønnene lettere kan bæres av vinden)- Tekstene og symbolene er trykt med en stempel, som kan smøre ut og etterlate noen spor.
Miljøproblemer knyttet til det tibetanske bønneflagget
Det er umulig å ikke nevne dette, slik at verden virkelig blir klar over hvilke konsekvenser en tilsynelatende uskyldig og respektfull handling kan ha.
Trenden med det tibetanske bønneflagget, som har erobret den vestlige verden, gjør at man i dag finner det overalt, i store mengder. Alle ekspedisjoner i Himalaya henger dem opp, enten det er den lokale guiden som ønsker å takke gudene for at det ikke har skjedd noen ulykker, eller turistene som ønsker å «respektere skikken».
Slik har enkelte berømte fjellpass og topper blitt rene «flaggkirkegårder», og ikke bare i Himalaya-fjellene…
De tradisjonelle bønneflaggene er biologisk nedbrytbare og slites raskt… Men mange turister, som sikkert ønsker å oppnå evig etterliv, foretrekker å bruke industrielle syntetiske flagg, som har en levetid på flere tiår, for «ikke å måtte klatre opp igjen neste år».
Bønneflaggene som buddhistiske tilhengere etterlater på Himalayas topper har en dyp betydning; og det er en tusenårig tradisjon. Å henge opp plastbiter i Alpene er en nyere skikk, som ligner på den som for noen år siden besto i å legge igjen hermetikkbokser og plastposer for å vise de etterfølgende at man hadde vært her før…
Konklusjon
Det tibetanske bønneflagget er et absolutt fascinerende mystisk objekt, både på grunn av sin historie og symbolikk, og på grunn av alt det vekker: de store viddene i Himalaya-fjellene, buddhismens læresetninger, en annen kultur… Det er ikke overraskende at de har vakt interesse over hele verden!
Begeistringen for de tradisjonelle flaggene har vært et skikkelig pust av frisk luft for de tibetanske håndverkerne, som hovedsakelig holder til i Nepal, og som har opplevd en betydelig forbedring i levestandarden siden de kan selge produktene sine til turister. Disse flaggene i fullstendig biologisk nedbrytbar bomull har bare en begrenset innvirkning på miljøet, selv om noen purister anser dem som visuell forurensning.
Derimot har de syntetiske, industrielt produserte tibetanske bønneflaggene alt som skal til for å bli en ekte miljøkatastrofe hvis de fortsetter å bli etterlatt overalt i fjellene, oftest av dårlig informerte mennesker som ikke er klar over konsekvensene av sine handlinger.
